Det er tre hovedtyper av hudkreft, melanom, basalcellekreft og plateepitelkreft.
Føflekkreft (melanom) er den mest alvorlige. De to andre typene anses som mindre alvorlige, men er langt mer vanlig å få. Omtrent 25% av alle nordmenn vil i løpet av livet får en av disse to typene for hudkreft - basalcellekreft og plateepitelkreft.
Felles for disse tre krefttypene er at de oppstår i overhuden som er det ytterste laget av huden. I overhuden finnes det mange typer celler, og den typen det er mest av er overhudscellene. Basalcellekreft og plateepitelkreft oppstår i overhudscellene. Melanom, altså føflekkreft, oppstår i pigmentceller som også finnes i overhuden.
Omtrent 25% av alle nordmenn vil i løpet av livet få basalcellekreft eller plateepitelkreft
Bascalcellekreft er den vanligste formen for hudkreft.
Denne typen hudkreft kan komme i 20 års-alderen, men er vanligst hos personer over 50 år.
Den kan oppstå over alt i huden, men forekommer hyppigst i ansiktet og øvre del av kroppen.
Basalcellekreft kan se ut som en hudfarget liten knute, et lite rødt sår med skorpe eller en rød flatflekk. De fleste oppsøker lege før svulsten har blitt en centimeter stor. Ubehandlet kan svulsten blir større, men det tar flere år.
Behandlingen hos hudlege kan foregå på mange måter. Ofte vil hudlegen først ta en biopsi (vevsprøve) for å bekrefte diagnosen. Svulsten kan så skjæres ut, altså som et lite kirurgisk inngrep. Den kan også skrapes vekk og fryses.
En behandlingsmåte som også brukes ofte er fotodynamisk terapi.
Ved denne behandlingsformen smøres det først en krem på huden. Deretter trekker kremen inn i svulsten i løpet av noen timer, og så belyses området med en spesiallampe i noen minutter. Lyset fra lampen vil aktivere kremen som da målrettet dreper kreftcellene. Hjemmebehandling med krem er også mulig, men da går behandlingen over flere uker og det kan bli kraftig hissig rød hud i området. Slike kremer aktiverer kroppens eget immunsystem.
Prognosen for behandlet basalcellekreft er meget god og derfor kalles også den også «snill hudkreft».
Dette er en krefttype som oftest oppstår hos eldre personer.
Plateepitelkreft kan se ut som en hudfarget eller rød knute i huden, gjerne at den er litt øm. Det kan også være mer som en vorte, et sår med skorpe eller en flat rød flekk. Ubehandlet kan svulsten spre seg til lymfeknuter og kan da gi alvorlig sykdom.
Behandlingen er oftest kirurgisk, det vil si at svulsten og huden rundt må skjæres ut.
Noen ganger kan strålebehandling også være aktuelt for å fjerne svulsten.
Prognosen er for de fleste god, men det avhenger av blant annet størrelse på svulsten og hvor på kroppen den befinner seg.
Dette er et forstadium til hudkreft som oppstår i overhudscellene. Noen ganger kan det over flere år utvikle seg til plateepitelkreft.
Solare keratoser kalles også aktiniske keratoser, «solskadet hud» og celleforandringer i huden.
Disse oppstår oftest i ansikt, hode, brystkasse og håndrygger. Typisk er de under én centimeter store, røde, litt tørre flekker. En person har vanligvis flere slike samtidig.
Behandlingen hos hudlege er frysning eller fotodynamisk terapi med krem og lys. Hjemmebehandling med krem er også mulig, men da går behandlingen over flere uker og det kan bli kraftig hissig rød hud i området. Slike kremer aktiverer kroppens eget immunsystem.
Hos personer med basalcellekreft og plateepitelkreft ses det en høyere forekomst av føflekkreft (melanom).
