Ateromer er nokså vanlige, godartete cyster i huden. De kalles også for epidermalcyster, hvilket gjenspeiler at selve cysten utgjøres av celler i hudlaget øverst i huden (epidermis).
Ateromer forekommer typisk blant middelaldrende, og ses to ganger oftere blant menn enn kvinner.
De har ingen spesiell årsak, men enkelte former (deriblant ateromer i hodebunnen) har en viss grad av arvelighet. Det finnes også sjeldne genetiske sykdommer som kan medføre et større antall ateromer.
Ateromer ses og kjennes som små-middels store hudsvulster. Som regel ligger de nokså høyt i huden. Tidvis kan man se et sentralt «punktum» i hver enkelt, hvilket representerer en tilstoppet utførselsgang. Størrelsesmessig kan de variere fra noen få millimeter til flere centimeter (store som egg). Ateromer kan oppstå hvor som helst på kroppen, deriblant i ansiktet, på ryggen, i hodebunnen og i underlivet. De er vanligst i hårbevoksteområder.
Som regel er ateromer nokså myke, uømme og fritt bevegelige. Innholdet bestående av keratin (hudproteiner) og fettrike masser kan kjennes noe småknudrete. Dette innholdet vil normalt forbli inne i kapselen, men kan en sjelden gang tømme seg ut på hudoverflaten spontant. Det ses da som en osteaktig masse, ofte med vond lukt.
Ateromer kan også bli betente og/eller infiserte (bakterieinfeksjon). Da blir de røde, hovne og ømme. Aterominnholdet vil i slike tilfeller tilblandes med puss.
Diagnosen stilles på grunnlag av dets utseende. Det er i all hovedsak ikke nødvendig å supplere med diagnostiske prøver, slik som biopsi (vevsprøve), ultralyd og/eller penselprøve til bakteriedyrkning.
Ved usikkerhet rundt diagnosen kan videre utredning likevelvære indisert. Hudsvulster over 5 cm bør vurderes med MR.
Ateromer tilkommer når deler av overhuden (epidermis), ofte i forbindelse med en hårsekk, fanges under øvrig hud. Dette kan skje ved en tilfeldighet, eller ved skade av hudens overflate. Over tid vil det dannes en kapsel som støter fra seg og produserer aterommassene. Følgelig dannes det en stadig voksende cyste i eller like innunder huden.
Ateromer er ikke farlige og trenger ingen behandling. Som regel vil de vokse sakte over mange år og med tiden endre seg lite. En sjelden gang kan de forsvinne av seg selv. Det er ikke mulig å klemme på et aterom, få det til å tømme seg og deretter forsvinne. Da vil selve kapselen bli værende igjen og talgmassene vil kunne samle seg opp på nytt og danne en ny kul i huden.
Ateromer må fjernes helt ved en liten operasjon med lokalbedøvelse. Dette gjøres eventuelt av kosmetiske årsaker, eller grunnet smerter/ubehag, plassering eller stadig tilbakevendende infeksjoner. Vevet som fjernes sendes alltid inn til mikroskopundersøkelse (histopatologi) for å bekrefte diagnosen, samt utelukke annen årsak.
Ved svært betente/infiserte ateromer, kan det være aktuelt å legge et snitt i ateromet for så å tømme det for innhold (såkalt incisjon og drenasje). Det vil kunne forhindre spredning av infeksjon, abscess dannelse, samt fremme tilheling.
Lipomer (fettkuler) ligner på ateromer. Disse består av fettvev og kjennes tilsvarende småknudrete ut. Sjeldne kreftformer i huden kan også til dels minne om ateromer, og ved usikkerhet bør hudforandringen utredes.
