Borreliabakterien (borrelia burgdorferi) overføres gjennom flåttbitt. Omtrent 10-40 % av voksen flått bærer på denne bakterien.
Det er store geografiske forskjeller i Norge hva angår risiko for å bli bitt av flått. Flått er vanligst langs kysten av Vestfold til Nord-Trøndelag. Flåttbitt er vanligst om sommeren og tidlig på høsten.
Ved borreliainfeksjon i huden vil man kunne se det klassiske utslettet kalt erytema migrans. Dette er en nokså ufarlig tilstand, men bør likevel tas på alvorlig da erytema migrans kan være et tidlig stadium av borreliose.
Dette er en mer alvorlig, kronisk infeksjonssykdom forårsaket av borreliabakterien. Borreliose kan ramme nervesystemet (for eksempel hjernehinne og ansiktsnerven), øyne, hjertet og ledd.
Risikoen for borreliose etter flåttbitt er ca. 0,5-2 %.
Et flåttbitt er som regel smertefritt, hvilket skyldes betennelses- og smertedempende virkestoffer i flåttspyttet.
Selve flåttbittet kan, tilsvarende øvrige insektsbitt og-stikk, gi rødlig hevelse i huden på omtrent 1-2 cm. Dette er ikke erytema migrans og hudforandringene går som regel tilbake i løpet av et par døgn.
Erytema migrans oppstår typisk først en-to uke(r) etter bittet. Utslettet ses som en stadig voksende, rødlig ring hvor sentrum av ringen ofte blekes etter hvert. Erytema migrans blir som regel over 5 cm i størrelse (ofte rundt 15 cm), og vokser ofte med 2-3 cm daglig.
Vanlige plasseringer av flåttbitt og erytema migrans er områder med tynn hud, slik som ankler, knehaser, lysker og armhuler. Flåttbitt kan likevel forekomme nesten hvor som helst på kroppen. Hos barn kan man ofte finne flåtten i hodebunnen/hårfestet og bak ørene.
Diagnosen erytema migrans stilles som regel basert på sykehistorien (kjent flåttbitt, opphold i risikoområde, med mer), samt utslettets utseende og utvikling. Bare rundt en tredjedel av pasienter med erytema migrans vet at de har blitt bitt av flått. Erytema migrans gir oftest ingen nevneverdige symptomer.
Enkelte pasienter angir lett kløe/varme i huden. En sjelden gang kan tilstanden utløse influensalignende plager som uvelhet/slapphet, muskel-/leddsmerter, hodepine og forstørrede lymfeknuter i nærheten av bittstedet. Feber er ikke vanlig.
Dersom usikkerhet rundt diagnosen, er det mulig å ta blodprøver for å kartlegge antistoffer. En sjelden gang er det indikasjon for hudbiopsi – i hovedsak for å utelukke øvrige, alternative årsaker.
Erytema migrans skyldes borreliabakterien (borreliaburgdorferi) som overføres gjennom flåttbitt.
Det er dokumentert at risikoen for overføring av bakterien øker med tiden flåtten sitter fast.
Som regel er det nødvendig at flåtten har sittet i huden nærmere et døgn.
Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Tidlig fjerning kan forhindre overføring av borrelia.
Dersom man likevel utvikler erythema migrans, behandles denne tilstanden med antibiotikatabletter over ca. halvannen uke.
Antibiotikabehandlingen er helbredende, det får utslettet til å forsvinne og forebygger borreliose.
Ved borreliose, spesielt langtkomne stadier, er det ikke gitt at alle symptomer forsvinner til tross for antibiotikabehandling.
Det er derfor viktig å oppsøke legehjelp tidligst mulig i forløpet.
Dersom man ikke får antibiotikabehandling ved erythema migrans, vil utslettet som regel gå tilbake av seg selv innen 3-4 uker. Til tross for dette er det likevel en risiko for borreliose ved at bakterien sprer seg til øvrige organer.
Det er ikke rutine å gi (forebyggende) antibiotikabehandling ved flåttbitt alene – uten holdepunkt for erythema migrans eller øvrige borrelia-relaterte symptomer.
Øvrige infeksjoner i huden, slik som ringorm/tinea (overfladisk soppinfeksjon), rosen/erysipelas (overfladisk bakterieinfeksjon) og cellulitt (dypere bakterieinfeksjon), kan til dels ligne på erytema migrans. Elveblest/urtikaria, som typisk flytter på seg i løpet av et døgn, kan av og til også ligne.
Det viktigste forebyggende tiltaket mot flåttbitt og erytema migrans er tildekking bar hud når man er i flåttområder.
Innsektsmiddelet DEET (det vanligste virkestoffet i myggmidler) kan også forebygge flåttbitt til en viss grad.
Det er anbefalt å se over huden daglig, gjerne med hjelp av en annen person eller bruk av speil, dersom man oppholder seg i flåttområder.
Fastsittende flått fjernes så raskt som mulig. Det finnes instruksjonsvideoer på internett som kan være til hjelp.
Sårrengjøring av bittstedet med såpe og vann anbefales.
