Alle som er seksuelt aktive kan få herpes genitalis, og nærmere 30 % av den voksne befolkningen er smittet. De fleste smittes av en asymptomatisk partner som ikke er kjent med diagnosen.
Herpesviruset blir værende i kroppen resten av livet etter at man er blitt smittet, og viruset kan senere aktiveres og forårsake nye utbrudd. Årsaken til nytt utbrudd kan blant annet være annen infeksjon/sykdom/feber (med redusert immunforsvar), menstruasjon, fysiske påkjenner og stress.
Ikke alle får tilbakevendende utbrudd, men det vanligste er å få to-tre årlige utbrudd i noen år etter at man er smittet. Dersom man ikke har fått et tilbakefall i løpet av det første halve-hele året etter smitte, er sannsynligheten for nytt utbrudd betydelig redusert.
Herpes genitalis er ingen farlig sykdom, men kan gi betydelige plager (hyppige utbrudd, sårsmerter, komplikasjoner) og medføre psykisk stress. Seksuallivet kan også påvirkes negativt grunnet utbruddene i seg selv, samt vedvarende frykt for å smitte partner.
De fleste som smittes med herpes får ingen eller knapt merkbare symptomer. Bare 20 % får typiske herpesutbrudd med små blemmer (vesikler) som raskt sprekker og etterlater overfladiske sår. Enkelte pasienter får også forstørrede, lett ømme lymfeknuter i lyskene. Sjeldnere er redusertallmenntilstand og feber. Hos menn kan det komme litt utflod fra urinrøret. Hos kvinner kan utfloden fra skjeden øke, og det blir ofte vondt å tisse (i verstefall så smertefullt at man ikke klarer å late vannet). De ytre kjønnsleppene kan hovne opp. De genitale sårdannelsene etterlater ikke arr.
Diagnosen herpes genitalis stilles ofte basert på utseendet alene. Man kan derimot ta penselprøve fra sårflaten og sende inn (til PCR) for å bekrefte diagnosen (samt kartlegge herpesvirustype). Slike penselprøver bør tas så tidlig i forløpet som mulig. I sjeldne tilfeller tar man blodprøve for å kartlegge antistoffer.
Førstegangsutbrudd varer normalt to-tre uker. Senere utbrudd er kortere (ca en uke) og mildere. Mange pasienter får et «forvarsel» om slike tilbakefall noen timer før selve utbruddet. Man kan da kjenne en kløe/svie der utbruddet er i ferd med å komme, eventuelt prikninger/ubehag fra kjønnsleppene, penis, pung, lår eller sete.
En sjelden gang er herpes genitalis komplisert med urinretensjon(på grunn av smertefull vannlating) eller spredning av viruset til andre organer (øye, hjernehinner, med mer). Herpes genitalis kan være alvorlig hos gravide/fødende kvinner (spesielt ved førstegangsutbrudd) og krever oppfølging og behandling i regi av Fødeavdelingen.
Herpes genitalis kan utløses av både herpes simplex type 1 (som normalt gir munnsår) og type 2 – ofte omtalt HSV 1 og HSV 2. Ved genitale førstegangsutbrudd, er disse herpestypene omtrent like vanlige. Tilbakevendende utbrudd er derimot hyppigere ved HSV 2-smitte. Opp mot 70 % av alle genitale herpesutbrudd skyldes således HSV 2.
Herpesviruset kommer inn i kroppen gjennom hud og/eller slimhinnekontakt. Herpes smitter ikke via bestikk, glass, håndkle, toalettsete, basseng og håndtrykk. Det smitter heller ikke via sæd eller blod.
Normalt tar det i underkant av en uke fra man blir smittet til symptomstart, men hos enkelte kan det ta opp mot tre uker.
Ved herpes genitalis er det viktig å komme i gang med behandling så tidlig som mulig. Behandlingsstart bør være innen 72 timer for å oppnå god effekt. Dersom det kommer nye vesikler og sår sent i forløpet, kan senere behandling likevel være til hjelp hos enkelte.
Første utbrudd behandles med reseptbelagte antivirale tabletter i 5-10 dager. Senere utbrudd behandles med tilsvarende tabletter i kortere kurer. Sårsmerter kan behandles med reseptfrie smertestillende (for eksempel paracetamol og/eller ibuprofen), samt med lokalbedøvende gel/salve.
Blant pasienter med hyppige utbrudd, kan daglig, forebyggende behandling (suppresjonsbehandling) være aktuelt. Slik behandling strekker seg ofte over et halvår av gangen. De mest plagede pasientene kan få medisinen dekket på blå resept. Vanligvis avtar hyppigheten av tilbakefall med årene og man vil kunne avslutte suppresjonsbehandlingen. Suppresjonsbehandling utelukker ikke muligheten for smitte, men reduserer risikoen.
Svie, kløe og ubehag hos kvinner kan skyldes soppinfeksjon eller skjedekatarr. Eksem på kjønnslepper eller på penishodet kan mistolkes som herpes. Syfilis er en nokså sjelden sykdom som medfører genital sår. Det er således et utvalg tilstander som til dels kan ligne på herpes genitalis.
Risikoen for å overføre viruset til andre er størst det første året etter at en selv er smittet. Man må ikke ha samleie når man har pågående utbrudd(vesikler/sår) eller man mistenker at et sår er under utvikling.
Kondom reduserer risiko for smitte gitt at det blir brukt under hele samleiet og dekker alle steder der det er sår. Hvis du har utbrudd av herpes på kjønnsorganene, bør du likevel ikke ha sex med andre.
Det er risiko for å smitte seg selv til andre steder de første to-tre månedene etter et førstegangsutbrudd (grunnet mangel på antistoffer). God håndhygiene er sentralt for å forebygge dette.
