Lichen sclerosus er forårsaket av en kronisk betennelsestilstand i hud og/eller slimhinner. Slimhinneaffeksjon er vanligst: På penishodet og/eller forhuden hos menn. I vulva, skjedeåpningen, perineum og rundt endetarmsåpningen hos kvinner. Vagina er ikke påvirket.
Sykdommen er omtrent seks-ti ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Den debuterer som oftest i voksen alder, vanligvis i 40-60-årene. Typisk etter overgangsalder hos kvinner. En sjelden gang ses den også hos barn.
Sykdommen starter gjerne som diffuse, flekkvise og rødlige forandringer. Disse brer seg utover og utvikler seg med tiden til atrofiske plakk (tynne, hvitlige/gjennomskinnelige, stramme og arraktige forandringer).
Tilstanden gir lett til mye kløe/svie/ubehag i de påvirkede områdene. Huden/slimhinnen er ofte skjør, og det kan oppstå små, lettblødende sår og sprekker. Hud med lichen sclerosus, ofte på rygg og skuldre, kan tidvis fremstå sigarettpapiraktig.
En tredjedel av pasientene med lichen sclerosus har ingen symptomer.
De arraktige forandringene ved lichen sclerosus kan hos menn medføre problemer med stram forhud (fimose), og hos kvinner medføre sammenvoksninger og endret anatomi i underlivet.
Til tross for at lichen sclerosus i seg selv er en godartet tilstand, kan det en sjelden gang oppstå kreft(forandringer). Dette gjelder anslagsvis 3-5 % av pasientene og er trolig et resultat av mangeårig betennelse i hud eller slimhinner.
Diagnosen lichen sclerosus stilles som oftest basert på det karakteristiske utseendet. Enkelte ganger er det nødvendig med en biopsi. Blodprøver med tanke på autoimmune sykdommer kan gi tilleggsinformasjon.
Man kjenner ikke til sikre årsaker til lichen sclerosus. Det virker til å være en viss genetisk komponent. Et utvalg autoimmune sykdommer er også assosiert med lichen sclerosus.
Lichen sclerosus behandles med reseptbelagte kremer som trappes forsiktig ned over tid. Ofte er det nødvendig med vedlikeholdsbehandling over flere uker/måneder. For noen kan det da være aktuelt med betennelsesdempende kremer/salver som ikke inneholder kortison. Fuktighetskrem/barrierekrem blir også som regel anbefalt. Kløedempende tabletter kan være til hjelp for noen.
Hud- og slimhinneforandringer som medfører smerter, ubehag og funksjonelle plager (for eksempel i forbindelse med vannlating/avføring/samleie),behandles tidvis med kirurgisk korreksjon.
Ved akutte og uttalte plager, kan det også være aktuelt med immundempende tabletter. Det er derimot sjeldent indikasjon for det, og effekten er diskutabel. Per tid foregår det også mer eksperimentell behandling med bruk av laser, samt injeksjon av fett og stamceller.
Hos barn kan tilstanden gå tilbake av seg selv – ofte i løpet av puberteten. Man kan således vurdere å avvente behandling.
Genital lichen planus og psoriasis kan til dels ligne på lichen sclerosus. For å skille mellom disse, er det av og til nødvendig med en biopsi.
Dersom man ser områder som skiller seg fra de øvrige, endrer seg i løpet av kort tid, eller ved kronisk sårdannelse, bør man også ta en biopsi for å utelukke kreft(utvikling). Dette er i bunn og grunn et generelt råd innen hudfaget.
Det er lurt å forhindre ytre faktorer som kan virke irriterende på de aktuelle hud-/slimhinneområdene, for eksempel friksjon.
