Psoriasis er en vanlig hudsykdom som rammer omtrent 3 % av befolkningen. Sykdommen kan starte når som helst i livet, fra første til siste leveår. Likevel er det vanligst av psoriasis kommer første gang i alderen mellom 15 og 30 år.
Psoriasis er en kronisk hudsykdom som varer livet ut, og som kan variere i utbredelse og intensitet. Det enkelte utbruddet går gjerne tilbake, men etterfølges ofte av nye utbrudd. Noen opplever år uten utslett, mens andre har litt eller mye utslett hele tiden.
Til tross for at psoriasis gir seg til syne som utslett, er det dokumentert en økt risiko for ulike følgesykdommer. Eksempler på dette er hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, diabetes, inflammatorisk tarmsykdom, angst og depresjon. I underkant av 10 % av pasienter med psoriasis har også betennelse i leddene, såkalt psoriasisartritt.
Psoriasis er ikke smittsom. Du kan ikke få sykdommen ved å ta på noen som har psoriasis, bade i samme basseng eller gjennom intimkontakt.
I huden ses røde og flassende flekker. Ved tykkere psoriasisplakk, kan utslettet tilta en gråhvit farge. Når utslettet går tilbake, blir huden helt normal igjen.
Hos de aller fleste er det noe kløe, men kun 10-20 prosent opplever kraftig kløe. Det kan også oppstå sprekkdannelser og sår i utslettet, hvilket medfører smerte, svie og annet ubehag.
Vanlig psoriasis oppstår typisk i hodebunnen, på albuespisser og knær. Det ses også ofte på nedre rygg, rundt navlen, kjønnsorganer, framsiden av legger, hender, føtter og negler. Utslettet kommer sjelden i ansiktet. Det finnes undertyper av psoriasis (deriblant palmoplantar, invers, guttat og pustuløs), hvilket ikke omtales videre her.
Psoriasis presenterer seg ved svært varierende utbredelse og alvorlighetsgrad. Enkelte pasienter har kun et fåtall myntstore flekker, mens andre kan være mer eller mindre dekket av utslett. Ved utbredt utslett (erytrodermi) kan pasienten oppleve allmennssymptomer som feber, frysninger og slapphet.
Diagnosen kan stilles basert på utbredelsen og utseendet til utslettet. Dersom tvil om diagnosen, kan det tas biopsi (vevsprøve). Det finnes ingen blodprøver eller øvrige tester som kan bekrefte/avkrefte diagnosen.
Psoriasis er en autoimmun sykdom og skyldes en forstyrrelse i kroppens immunforsvar. Denne forstyrrelsen medfører en kraftig økt celledeling i overhuden, og produksjonen av hudceller går således langt raskere enn hva som er normalt. Dette gir en fortykket og skjellende hud. Hudens blodsirkulasjon kan også være økt, hvilket gir en rødfarge i utslettet.
Årsaken til denne forstyrrelsen er ukjent, men man regner med at man må ha et arvelig anlegg. Dersom begge foreldrene dine har psoriasis, er det ca 40-50 % sjanse for at du eller barnet ditt får psoriasis. Hos omtrent 30 % av pasientene med denne sykdommen, påvises psoriasis hos personer i den nærmeste familien.
I tillegg til et arvelig anlegg behøves trolig en eller flere miljøfaktorer for å utløse og vedlikeholde psoriasis. Eksempler på slike miljøfaktorer er infeksjoner (blant annet halsbetennelse med streptokokker), stress, legemidler, alkohol, overvekt, hormonelle endringer og direkte skade på huden. I mange tilfeller klarer man ikke sikkert å avdekke slike utløsende eller vedlikeholdende miljøfaktorer.
Behandlingen tilpasses hver enkelt og sykdommens alvorlighetsgrad. Den kan skjematisk deles inn i fire kategorier: smørebehandling, lysbehandling, systemisk behandling (tabletter/sprøyter) og biologiske legemidler (sprøyter). Ofte er det aktuelt å kombinere eller veksle mellom ulike behandlingsformer.
Smørebehandling bør brukes av de fleste med psoriasis, og kan hos dem med mild sykdom være tilstrekkelig. Det finnes et utvalg smørebehandlinger med ulike virkestoffer, og kommer i ulike former som krem, salve, skum eller flytende løsning. Skjell-løsende preparater er også ofte av betydning for vellykket behandling, spesielt ved tykke psoriasisplakk.
Ved utbredt sykdom er lysbehandling et godt alternativ. Dette er utvalgte UVB-stråler som gis i stående solarium hos hudlege. Mange pasienter med psoriasis blir også bedre når de er i solen – en effekt som har blitt utnyttet ved såkalt klimabehandling/behandlingsreiser.
Systemisk behandling utgjøres av ulike typer tabletter/sprøyter med forskjellige virkningsmekanismer. Eksempler på dette er immundempende legemidler eller legemidler som hemmer celledeling. Behandling med slike legemidler krever utredningsprøver før oppstart, samt regelmessige kontroller.
De sykeste pasientene har de siste årene fått et ytterligere behandlingsalternativ i form av ulike biologisk legemidler. Dette er spesialdesignede proteiner i sprøyteform laget for å blokkere spesifikke betennelsesprosesser i psoriasis. Ved biologisk behandling er det tilsvarende krav om for undersøkelser og kontroller som ved systemisk behandling. Sprøytene kan settes av pasienten selv.
Foruten overnevnte behandlingsalternativer kan man gjøre mye selv for å lindre tilstanden. Ved å unngå stress, alkohol og andre belastninger på kroppen, kan du bidra til å begrense utbrudd. Et sunt kosthold, regelmessig mosjon og redusert vekt hos overvektige reduserer risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner og er sannsynligvis også positivt for hudsykdommen. Hudpleie med fuktighetskrem er viktig både i gode og dårlige perioder, og bør brukes fast etter dusj/bad. Kontakt med støttegrupper for psoriasispasienter vil kunne gi psykisk hjelp og dessuten bidra til økt kunnskap og forståelse om sykdommen.
Det finnes et utvalg hudsykdommer som til dels kan minne om psoriasis, blant annet eksemvarianter, pityriasis rosea, lichen planus og tinea (overfladisk soppinfeksjon). Psoriasis skilles ofte fra disse basert på historikken (debuttidspunkt, forløp, symptomer, øvrige sykdommer, familiemedlemmer med psoriasis, med mer) og utslettets utbredelse og utseende.
