Soppinfeksjon i skjeden er svært vanlig. 50-75 % av alle kvinner vil gjennomgå en eller flere episoder i løpet av livet. Opptil 3-5 % opplever flere enn fire infeksjoner hvert år. Tilstanden er vanligst blant fertile kvinner, hvilket beror på hormonelle faktorer. Tilstanden har flere navnet, deriblant sopp i underlivet, genital soppinfeksjon, vulvo vaginitt og candida vaginitt.
Soppinfeksjon i skjeden er ikke farlig og regnes ikke som en seksuelt overførbar infeksjon. Balanitt (forhudsbetennelse) forekommer hos partner, men forekommer sjeldent og går i all hovedsak over av seg selv.
Akutte soppinfeksjoner kan gi sterk kløe, svie/sårhet og endret utflod. Kløen kan være lokalisert kjønnsleppene, skjedeåpningen og skjeden. Der ses rødlig og betent slimhinne, ofte med et hvitt belegg. Slimhinnen kan bli så betent at det tilkommer mindre sår og fissurer (sårsprekker). Utfloden ses typisk som hvit, tykkere og grøtete –og beskrives ofte som «cottage cheese»-aktig.
Kroniske, eller stadig tilbakevendende, soppinfeksjoner gir ofte mindre uttalte symptomer enn akutte soppinfeksjoner. Det kjennes en lett til moderat uttalt sårhet og tidvis en ubehagelig tørrhet i skjeden. Kløen er fraværende eller mindre uttalt. Utfloden kan variere – alt fra vanntynn utflod til tykk, grøtete utflod. Noen opplever utfloden som uendret. Den kroniske formen kan ha stor innvirkning på seksuallivet på grunn av samleiesmerter.
For sikker diagnose av soppinfeksjon i skjeden bør det gjøres en klinisk undesøkelse. Hud og slimhinner undersøkes og legen tar utflodsprøver for å påvise sopp direkte i mikroskop og/eller til videre labundersøkelse. Ved kronisk soppinfeksjon i skjeden finner man sjelden sopp direkte i mikroskopet, og det kan være avgjørende å sende inn en eller flere penselprøve(r) av utfloden til soppdyrkning. Negativ dyrkning utelukker dog ikke diagnosen.
Soppinfeksjon i skjeden skyldes en gjærsopp, vanligvis Candida. Denne soppen finnes naturlig forekommende i tarmsystemet og genitalt hos både menn og kvinner, uten å gi noen form for plager. Anslagsvis 60% av alle fertile kvinner har soppen som en naturlig del av den mikrobielle floraen i skjeden.
I noen tilfeller kan soppen øke i mengde og etablere en symptomgivende soppinfeksjon. Økningen av sopp skyldes vanligvis en ubalanse mellom normal bakterieflora og sopp, for eksempel etter en antibiotikakur. Den normale bakteriefloraen i skjeden vil nemlig normalt forhindre soppvekst, hvor en antibiotikakur vil kunne svekke denne beskyttelsesmekanismen. Soppen får således større spillerom og bedre vekstvilkår.
Øvrige årsaker til sopp i underlivet er overdreven vasking, inkludert bruk av (intim)såpe. Dette kan medføre pH-forandringer og endringer i den naturlige bakteriefloraen. Andre årsaker er graviditet, diabetes, hormonbehandling og nedsatt immunforsvar.
Soppinfeksjon i skjeden kan gå over av seg selv og trenger ingen behandling hvis den ikke gir plager.
Ved plager kan soppdrepende stikkpiller (vagitorier) føres opp i skjeden. Stikkpillene vil løse seg opp og blande seg med utfloden. Ofte kombineres slike stikkpiller med soppkrem, hvilket smøres ved skjedeinngangen og eventuelt på kjønnsleppene. Stikkpiller og krem fås kjøpt i ferdige kombinasjonspakker. I enkelte tilfeller, spesielt ved hissig slimhinnebetennelse og uttalt kløe, kan det være aktuelt med krem som i tillegg inneholder kløe- og betennelsesdempende kortison.
Hvis behandlingen med stikkpiller og krem ikke gir tilstrekkelig effekt, kan det være indikasjon for behandling med tabletter/kapsler. Dette bør gjøres i samråd med lege. Slike tabletter/kapsler har potensielle bivirkninger og interagerer med en mengde øvrige legemidler.
Øvrige råd under og etter en behandling er; skylling av skjeden (douching) må unngås, foretrekk intimolje fremfor intimsåpe, bruk bind (ikke tamponger), unngå tettsittende klær og vask undertøy på 60 grader uten tøymykner og skyllemiddel.
Mange kvinner opplever tilbakefall av soppinfeksjonen etter en behandling. Dette til tross for at alle behandlingsråd har blitt fulgt. Ved hyppige tilbakefall kan langtidsbehandling med tabletter/kapsler være aktuelt. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt at partner gjennomgår behandling samtidig.
Det mangler god dokumentasjon på effekten av probiotika (melkesyrebakterier/laktobaciller) i behandlingen, men det kan kanskje bidra med å forebygge tilbakefall. Melkesyrebakterier forhindrer soppvekst ved å redusere skjedens pH.
Det er flere tilstander som kan gi kløe, svie/sårhet og endret utflod i skjeden, deriblant bakteriell vaginose (bakteriell ubalanse) og ulike seksuelt overførbare infeksjoner (klamydia, mykoplasma og gonoré). Genital herpes kan også gi lignende plager. Du kan lese mer om herpes genitalis her. I tillegg finnes hudsykdommer som kan opptre i underlivet og gi kløe, deriblant eksem, psoriasis og lichen sclerosus.
Flere studier har vist at i opptil halvparten av tilfellene der kvinnen selv har satt diagnosen soppinfeksjon i skjeden, foreligger en annen tilstand. Man bør derfor ha lavterskel for å kontakte lege, spesielt dersom betydelige plager, vedvarende symptomer og/eller nytilkomne symptomer etter ny partner. Repetert soppbehandling bør unngås dersom diagnosen ikke er sikker.
