Ulcus er det vanlige medisinske ordet for sår. Med hudsår mener en at overhuden og deler av lærhuden er skadet, dvs. at det er en hudforandring som gir til tap eller skade av hudvev. Typisk er det en fordypning i huden som er dekket av skorpe eller blod.
Hudsår kan komme i alle aldre, men er mest vanlig hos eldre personer.
Sår gir ofte smerter, og det kan være plager med væsking og blødning. Frykten for at såret ikke vil gro eller at det er en alvorlig hudsykdom, kan være plagsomt. En hudlege kan ofte finne ut hva slags type sår det er. For å avklare årsaken til såret vil utløsende faktorer og utvikling av såret være av interesse. Utseende av såret vil hjelpe legen å sette en diagnose, slik at det å ta et foto av såret når det er på det verste, kan være nyttig å vise til legen. Legen kan ta en prøve av huden. En vevsprøver (biopsi) vil ofte være nyttig for å finne ut av årsaken til såret, og om det kan være noe farlig. Virus- og bakterieprøver er også ofte aktuelt å ta.
Noen ganger er årsakene til sår lette å forstå, som ved stikk, etsninger, skader, brannskader, stråleskader etc. Sår som oppstår av seg selv, spontant, og over lenger tid, kan være utfordrende å finne årsak til.
Legg- og fotsår er vanlig og kommer oftest av forstyrrelse i blodforsyning i huden, enten i arterier (pulsårer) eller vener (samleårer). Typisk vil en liten skade mot leggen (skrubbsår), gi et sår som ikke gror på vanlig måte siden blodforsyningen er dårlig. Det kan da utvikle seg et flere cm store sår med belegg og væsking. Arterielle sår er typisk ytterst på foten og smertefulle, mens venøse sår er på leggen. Ofte er hevelse i leggene forverrende årsak.
Hudkreftsår er vanlig. Mest typiske er det at basalcellekreft i ansiktet gir sår. Disse kan vokse i løpet av noen måneder, men også over lenger tid. Et skorpebelagt sår er typisk. Alle typer hudkreft kan gi sårdannelse, også melanom (føflekkreft). Dersom en brun eller svart flekk eller kul har sårdannelse og blødning, bør den raskt undersøkes og eventuelt fjernes hos lege.
Infeksjoner kan gi overflatiske sår, og da er det ofte væsking og noen ganger blemmer samtidig. Herpes, både på leppe og i underlivet (genital herpes), gir blemmer og små sår/sprekker i huden. Bakterie infeksjoner kan også gi sår. Soppinfeksjoner gir mer sjelden sår i huden.
Det finnes en rekke andre sjeldnere årsaker til hudsår som: diabetiske sår, vaskulitt, pyoderma gangrenosum, herpes zoster (helvetesild), og bulløs pemfigoid.
Først må en finne ut hva slags type sår det er før en bestemmer behandling. Rensing av sår kan være viktig. Sårene ligger åpne og er oftest infisert med hudbakterier, og da er ikke vasking med sterilt vann nødvendig. Sår kan ofte vaskes med vann fra springen. En bør fjerne dødt vev, blod og skorper, og legge på en sårsalve, før såret dekkes med bandasje. Sårsalver kan kjøpes uten resept på apoteket. Dersom såret er fuktig og væsker, bør en velge en bandasje som trekker til seg væsken (absorberende), men dersom såret er tørt, kan en tett bandasje være det beste. Bandasje bør noen ganger skiftes daglig, andre ganger er det best at bandasje skiftes etter noen dager.
Dersom det er leggsår, vil ofte (men ikke alltid) en stram bandasje gi mindre hevelse og bedre den venøse blodstrømmen.
Ved sår i hudkreft vil kirurgisk behandling være aktuelt, men andre behandlingsmuligheter finnes også.
Ved noen typer sår vil immundempende behandlinger eller antibiotikatabletter være riktig behandling.
Hudsår som kommer etter skader som for eksempel kuttsår bør vanligvis behandles i løpet av noen timer på legevakt. Dersom en slik hudskade har en viss størrelse, vil det ofte være gunstig å sy såret (suturere).
