En føflekk omtales som nevus, eller flertallsformen nevi, i medisinsk litteratur. Dette beskriver normale og godartede hudforandringer.
Føflekker oppstår som et resultat av økt pigmentering i huden. Dette kan skyldes økt produksjon av melanin (pigment), økt antall pigmentproduserende celler (melanocytter/nevusceller) eller en kombinasjon av disse.
De aller fleste føflekkene tilkommer de første 30-40 årene av livet (ervervet føflekk). Spesielt under puberteten dukker mange nye føflekker opp. Rundt 40 års alder har en person gjennomsnittlig 25-30 føflekker. Deretter opplever mange at antallet avtar noe. Kun et fåtall føflekker er medfødte.
Føflekker er vanligst blant mennesker med lys hud og øyne. Arv spiller også en rolle. Føflekker kan oppstå på alle kroppsdeler. De er derimot vanligst på soleksponert områder.
Det er ikke uvanlig at en føflekk forandrer seg gjennom livet. Enkelte kan vokse og med tiden stå litt ut fra huden. Andre kan endre farge, gjerne ved at de blir noe lysere med alderen. Gravide opplever også en rekke føflekkendringer. Føflekker i endring, spesielt i ung alder, er således et normalt fenomen og bare unntaksvis tegn på utvikling av føflekkreft (melanom).
Det finnes øvrige pigmentforandringer som kan minne om føflekker, men som er strukturelt forskjellige. Eksempler på dette er fregner (efelider). Ved fregner er antallet pigmentceller normalt eller redusert, men det er en økt pigmentering i hudcellene (keratinocyttene). Fregner blir mørkere ved soleksponeringer og blekner ved mangel på sol, slik som mange opplever avhengig av årstidene.
Det finnes ulike typer ervervede føflekker avhengig av hvor i huden pigmentcellene er lokalisert, deriblant: junksjonal, dermal og sammensatt.
Junksjonale føflekker ses som nokså symmetriske, små, dyppigmenterte og flate hudforandringer. Dette er en svært vanlig føflekktype hvor pigmentcellene sitter høyt i huden.
En dermal føflekk ses ofte som en mer utstående hudforandring med varierende grad av pigmentering, for eksempel rosa, hudfarget eller lysebrun. Overflaten kan være både være glatt eller ruglete. I slike føflekker befinner pigmentcellene seg noe dypere i huden.
En sammensatt føflekk utgjør trolig et mellomstadium fra junksjonal til dermal føflekk. Slike føflekker har derfor et blandet utseende; gjerne med en lett utstående, lysere hudforandring (dermal komponent) sentralt og med en flat og mørkere hudforandring (junksjonal komponent) bak/rundt.
Dette er føflekker som til dels kan ligne på føflekkreft (melanom føflekkreft), men er å regne som godartede hudforandringer. De oppstår både på soleksponerte og ikke-soleksponerte områder og forsvinner ikke med alderen. Diagnosen stilles basert på mikroskopiundersøkelse. Dysplastiske/atypiske føflekker er ofte 5 mm eller større, og de kan ha en noe uregelmessig form og avgrensning. Personer som har mange slike føflekker har muligens en viss høyere risiko for utvikling av føflekkreft sammenlignet med befolkningen for øvrig.
Haloføflekk, oftest omtalt som halonevus, er en føflekk omgitt av en lys ring. Denne hvite ringen tilkommer fordi kroppens immunforsvar angriper pigmentcellene i føflekken. På sikt kan den bli helt borte. Dette er et nokså vanlig og ufarlig fenomen, spesielt i puberteten. Dersom man derimot utvikler mange slike på kort tid, og spesielt som voksen, er det et varseltegn i forhold til kreftsykdom.
Medfødte føflekker er til stede ved fødselen eller utvikles i løpet av de første månedene av livet. De er ofte større i størrelsen, og ses gjerne som hårbevokste og/eller vorteaktige. Medfødte føflekker inndeles etter diameter ved fødsel, hvor enkelte (avhengig av plassering og størrelse) krever spesialistoppfølging. Store medfødte føflekker større enn 20 cm i voksen alder omtales som "kjempeføflekker''.
Her har vi nevnt et utvalg føflekktyper, men det finnes langt flere. Eksempler på øvrige føflekktyper er blå føflekk (blue nevus), Spitz nevus, Reed nevus og nevus spilus. Ved usikkerhet rundt en føflekk, er det anbefalt å oppsøke lege.
