Ved vaskulitt er det en betennelsesprosess i selve blodåreveggen. Dette kan medføre skade på blodåren, samt tiltetting av blodåreløpet. En konsekvens av dette er skade av omliggende vev, deriblant hud, nerver og andre organer som får redusert eller ingen blodtilførsel.
Vaskulitter kan være begrenset til hud (kutan vaskulitt), øvrige indre organer, eller flere organer på samme tid (multiorgansykdom). Sistnevnte ses blant annet ved revmatiske sykdommer som angriper flere organsystemer.
Vaskulitter kan inndeles etter størrelsen på blodårene som er angrepet, organene som påvirkes eller sykdomsmekanismen. Eksempler på vaskulittsykdommerer temporalisartritt, granulomatose med polyangiitt (tidligere kjent som Wegeners granulomatose) og Henoch-Schønlein purpura.
Noen vaskulittsykdommer forekommer hos barn, men de fleste forekommer kun blant voksne.
Enkelte vaskulitter kan føre til varige skader og noen er dødelige uten behandling. Prognosen er avhengig av hvilken type vaskulitt det dreier seg om, sykdomsaktiviteten og organene som er angrepet. Av betydning er også at behandlingen tåles godt og gjennomføres på riktig måte.
Ved kutan vaskulitt kan det oppstå mange ulike hudforandringer av varierende utseende og alvorlighetsgrad. Hudforandringene kan blant annet være sterkt fargede og rødlilla flekker (blåmerke-lignende), blemmedannelser, sår og skorper. Disse kan være lokalisert til et begrenset område, eller dekke store deler av hudens overflate.
Dersom vaskulitten er en del av et større sykdomsbilde, for eksempel ved revmatisk sykdom, kan pasienten rapportere feberfølelse, nattesvette, slapphet og leddsmerter. Vaskulitter som involverer slimhinner kan gi bihulebetennelse og neseblødninger. Av størst risiko er involvering av indre organer, deriblant nyrene, som kan ta varig skade og medføre organsvikt.
Ved mistanke om vaskulitt tas det ofte et større antall prøver i utredningen, blant annet blod- og urinprøver, radiologiske undersøkelser og biopsi (vevsprøver). Sistnevnte vil kunne vise en betennelsesprosess i blodåreveggene og vevet omkring.
Vaskulitt kan skyldes autoimmun sykdom, infeksjoner, legemidler og allergiske prosesser. I mange tilfeller finner man dog ingen sikker årsak (idiopatisk).
Mange vaskulitt-tilstander, spesielt de som er begrenset til huden, kan være selvbegrensende og gå over av seg selv. Dette kan derimot ta uker til måneder, og ofte vil behandlingstiltak framskynde tilhelingen.
Dersom vaskulitten rammer flere organer, kan tidlig diagnose og behandling være avgjørende for prognosen. Slike pasienter blir utredet, behandlet og fulgt opp på sykehusavdelingene – ofte på tvers av ulike spesialiteter (revmatolog, hudlege, nyrelege, med flere).
Behandlingen retter seg mot den underliggende årsaken, samt å dempe betennelsesprosessen i blodåreveggen. Immundempende legemidler er således sentrale i vaskulittbehandlingen, og gjerne en kombinasjon av ulike typer.
Kutan vaskulitt kan ligne på et stort utvalg øvrige huddiagnoser, deriblant hudinfeksjoner, legemiddelreaksjoner og diverse betennelsestilstander i huden (for eksempel erytema multiforme).
