Strekkmerker er en naturlig og ufarlig del av svangerskapet.
Nærmere 90 % av alle gravide får strekkmerker (striae gravidarum). Strekkmerker oppstår som oftest på overmagen, men også andre steder på kroppen.
Dette skyldes av at huden strekkes fra det voksende fosteret og den gravides vektøkning, men også genetiske og hormonelle faktorer.
Strekkmerkene ses som blåfiolette, dels hvitlige, streker og bånd.
Det finnes ingen veldokumentert (forebyggende) behandling.
Strekkmerkene vil kunne bli mindre og blekere i tiden etter svangerskapet.
Som oftest forsvinner de ikke fullstendig.
Pigment (eller melanin) gir brunlige hudforandringer i huden, slik som føflekker.
De aller fleste gravide opplever flere pigmentforandringer som:
Føflekker kan bli mørkere i løpet av et svangerskap, og det kan også tilkomme flere.
Det er normalt og ikke farlig.
En føflekk som derimot skiller seg fra øvrige, er uregelmessig eller vokser raskt, bør undersøkes av lege på samme måte som hos ikke-gravide.
Du kan lese mer om føflekker her.
I tillegg til nye/endrede føflekker, vil nærmere 75 % av alle gravide også utvikle melasme(r).
Melasma skyldes overproduksjon av melanin som avleires i det øverste hudlaget.
Denne overproduksjonen forårsakes av hormonelle endringer.
Solbeskyttelse er det viktigste forebyggende tiltaket.
De aller fleste melasmer vil forsvinne av seg selv i løpet av det første året etter fødselen, mens enkelte forblir.
Dersom de(n) vedvarer over tid, kan man forsøke reseptbelagte smørebehandlinger.
Du kan lese mer om melasma her.
Mange gravide får også en vertikal, brunlig stripe (linea nigra) fra navlen og til underlivet i løpet av svangerskapets siste halvdel.
Denne skyldes også hormonelle endringer, og vil som regel forsvinne i løpet av ett års tid etter fødselen.
Personer med mørk hudtype er mest utsatte for slike hudforandringer.
Solbeskyttelse kan til dels forebygge linea nigra, samt framskynde normalisering av huden.
Hormonelle endringer under graviditeten kan gi både økt og redusert hårvekst.
Enkelte kvinner opplever økt hårvekst i ansiktet, tidvis også til armer, bein, rygg og pubis.
Håret kan også oppleves som tykkere.
Perioden 1-5 måneder etter fødselen kan derimot være preget av forbigående økt hårtap/hårtynning, såkalt telogen effluvium.
Du kan lese mer om hårtap her.
Hudkløe uten kjent årsak inntreffer hos ca. 20 % av alle gravide.
Den er typisk lokalisert i hodebunnen, genitalt, rundt endetarmsåpningen og på magen (i tredje trimester).
Kløen kan lindres med blant annet havrebad, lys, antihistaminer (allergitabletter) og kortisonkremer.
Ved sterk hudkløe, og eventuelt ledsagende hudforandringer, er det viktig å utelukke svangerskapsrelatert hudsykdom.
Du kan lese mer om hudkløe i svangerskapet her.
Det voksende fosteret har lett for å klemme litt på blodårene i bekkenet som transporterer blodet tilbake til hjertet (såkalte vener).
Det skapet økt trykk i venene, hvilket igjen kan medføre utvidede, lett synlige årer på beina.
Disse kalles varicer eller åreknuter.
De fleste varicer blir mindre synlige etter svangerskapet, mens enkelte forblir. Et fåtall trenger behandling.
Varicer kan til dels forebygges ved bruk av kompresjonsstrømper under svangerskapet.
