Apekopper skyldes et virus (orthopoxvirus). Viruset ble oppdaget på slutten av 1950-tallet i et forskningslaboratorium i København blant aper importert fra Singapore (derav navnet). De første tilfellene blant mennesker ble identifisert i Den demokratiske republikken Kongo i 1970. I senere tid har man avdekket at det største «viruslageret» er blant gnagere og ekorn på det afrikanske kontinentet. Viruset kan smitte fra dyr til mennesker (såkalt zoonose), deriblant gjennom kontakt med infiserte gnagere eller ved inntak av kjøtt som ikke er gjennomkokt.
I mai 2022 startet et utbrudd blant mennesker i Europa og andre deler av verden. Apekopper er per 27. august 2022 definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp. Utredning, behandling og oppfølging av apekopper er således gratis.
Sykdommen karakteriseres av utslett (alt fra et fåtall til mange koppelignende hudforandringer på 2-5 mm hver). Apekoppesmittede kan også få feber, hovne og ømme lymfeknuter, hodepine, tretthet, muskelsmerter og stivhet.
Utslettet er ofte lokalisert til områder med hudkontakt, deriblant i/omkring munnen, på hender, genitalt og i/omkring endetarmsåpningen.
De nevnte hudforandringene endrer seg over tid; fra å være rødlige prikker initialt, til mer væske-/pussfylte kopper, og senere skorpebelagte sår. Utslettet kan klø og være smertefullt. Som alle sårforandringer, kan apekoppene bli infiserte av øvrige mikrober (deriblant gule stafylokokker og herpesvirus).
I senere tid er det rapportert økende antall tilfeller av apekoppevirus-infeksjoner som presenterer seg med halsbetennelse (faryngitt)eller endetarmsbetennelse (proktitt) alene. Pasientene opplever da sårhet og smerter til de angitte stedene.
Sykdomsforløpet varer normalt fra to til fire uker. Barn og immunsupprimerte har dog høyre risiko for langvarig og/eller alvorlig sykdom. Det har vært få dødsfall forårsaket av apekoppeviruset, og dødeligheten i det pågående utbruddet er mindre enn 1 %.
Apekopper diagnostiseres ved hjelp av penselprøver fra utslettet som sendes inn til PCR-undersøkelse ved et utvalg norsk sykehus. Viruset kan også påvises fra hals- og endetarmsprøver hos enkelte.
Smitte med apekopper skjer hovedsakelig ved dirkete kontakt (hudkontakt/slimhinnekontakt) over tid blant husstandsmedlemmer eller andre med intim kontakt uavhengig av seksuell orientering. Viruset finnes også i luftveiene og kan skilles ut som store dråper som kan utgjøre en smitterisiko på kort avstand. Apekopper kan også, en sjelden gang, smitte indirekte via gjenstander, tekstiler og overflater.
Det er noe varierende hvor lang tid det tar fra smitte til sykdomsutbrudd. Vanligst er en-to uke(r), men det kan ta opptil tre uker.
Man er smitteførende fra symptomstart til skorpene har falt av og det er dannet ny hud under.
Apekoppevirus er vanligvis selvbegrensende, og de fleste smittede blir friske uten behandling i løpet av noen uker. Koppene kan dog etterlate seg pigmentforandringer og arr i huden. Behandling gjøres i spesialisthelsetjenesten ved hjelp av antivirale medikamenter.
Apekopper kan til dels minne ulike seksuelt overførbare infeksjoner, deriblant genital herpes, syfilis og lymfogranuloma venereum(LGV). Hudforandringene kan også forveksles med vanlige tilstander som varicella (vannkopper), herpes zoster (helvetesild) og bakterielle hudinfeksjoner.
Smitte er i stor grad sett i sammenheng med seksuell kontakt. Smitterisiko kan reduseres gjennom sikrere sexpraksis, deriblant ved færre partnere og mindre tilfeldig sex.
Det er påvist virus i lang tid etter gjennomgått sykdom, men det er usikkert om det representerer levende virus eller døde virusrester. Det anbefales derfor å bruke kondom 12 uker etter gjennomgått sykdom.
Reisende til områder der apekopper er endemisk bør unngå kontakt med gnagere. Man bør også unngå å spise kjøtt som ikke er gjennomvarmet.
Det finnes ingen vaksine mot apekopper, men vaksine mot kopper har vist seg å kunne gi beskyttelse. En såkalt tredjegenerasjons koppervaksine, som har mindre bivirkninger enn tidligere vaksiner, gir beskyttelse mot apekopper, men beskyttelsen svekkes noe over tid. Vaksinen er nå godkjent for bruk til forebygging av apekopper. FHI (Folkehelseinstituttet) vurderer fortløpende råd for bruk av denne vaksinen (se www.fhi.no).
