Vannkopper er en virusinfeksjon i huden, hvilket det aller fleste har hatt før 10 års alderen.
Utslettet består av små, væskefylte blemmer med rødfarget, omkringliggende hud.
Det starter ofte i ansiktet og hodebunnen, og sprer seg senere til overkropp, armer og bein.
Enkelte får kun noen titalls små blemmer, mens andre kan få opptil 500 stykker.
Man kan også få slimhinneforandringer i munnhulen og kjønnsorganene.
Diagnosen stilles basert på den klassiske presentasjonen.
Det finnes også virus- og antistofftester som kan bekrefte diagnosen, men som sjeldent er av betydning.
Barnet er som oftest litt slapt under sykdomsperioden, men ved god allmenntilstand for øvrig.
Enkelte barn får feber, hodepine, lette magesmerter og diaré.
Ved svært sjeldne tilfeller kan vannkoppeviruset medføre øvrige, alvorlige infeksjoner i kroppen, slik som lunge- og hjernebetennelse.
Vannkopper er forårsaket av herpesviruset Varicella zoster.
Viruset smitter raskt ved luftsmitte(fjerndråpesmitte) eller ved direkte hudkontakt.
Grad av smittsomhet er størst fra 1-2 dager før utslettet kommer til 3-4 dager etter.
Det tar ca. to uker etter smitte før man selv blir syk.
I forkant av utslettet kan barnet ha lettere forkjølelsessymptomer over et par dager.
Virusinfeksjonen gir livsvarig immunitet, og man kan således ha vannkopper kun én gang.
Ved voksen alder har 90-95 % av befolkningen gjennomgått vannkopper.
Som alle herpesvirus vil viruset derimot forbli latent i kroppen resten av livet.
Viruset er da «sovende» i kroppens nervesystem, og kan reaktiveres mange (ti)år i ettertid.
Virusinfeksjonen vil da arte seg som såkalt herpes zoster («helvetesild»).
Du kan lese mer om helvetesild her.
Vannkopper trenger ingen behandling hos friske barn.
Immunsystemet håndterer infeksjonen og huden tilheler av seg selv (uten arr).
Klassisk vil de små blemmene først tørke inn for så å etterlate seg brunlige skorper.
Disse faller senere av i løpet av en to ukers periode.
Barnet er smittefarlig så lenge det kommer nye små blemmer, og helt frem til de siste har tørket inn.
Vannkoppene kan derimot skape grobunn for øvrige infeksjoner, slik som bakterielle hudinfeksjoner.
Brennkopper (impetigo), forårsaket av en bakterie, er blant infeksjonene som kan komme samtidig med eller i kjølvannet av vannkopper.
Behandlingen/tiltakene retter seg således mot å forebygge/behandle disse «sekundære» infeksjonene.
Bakterieinfeksjon i vannkopper øker risikoen for arrdannelse.
Bakterieinfeksjoner kan forebygges med korte negler, god håndhygiene/dusj, samt påsmøring av antiseptisk vask.
For øvrig kan man forsøke kløedempende tiltak, slik som antihistaminer(«allergitabletter»), hvitvask, bad og kalde omslag.
Det finnes for øvrig vaksiner mot vannkopper.
Disse brukes utbredt i enkelte land, slik som USA.
I Norge er vaksinene forbeholdt pasienter med nedsatt immunforsvar og et fåtall øvrige pasientgrupper.
