Atopisk eksem er den vanligste kroniske hudsykdommen. Den presenterer ofte i tidlig barnealder, og det vanligste er debut før fylte to år. Kun en sjelden gang debuterer eksemplagene først i ungdoms-/voksenalder. I høyinntektsland ses atopisk eksem hos ca 10-30 % av alle barn, og hyppigheten har steget de siste tiårene. Tilstanden er kronisk og har typisk et vekslende og stadig tilbakevendende forløp. Oppbluss ses gjerne om vinteren.
Barn med atopisk eksem har gjerne en tørr hudtype. Selve eksemet er ofte hissig rødt. Videre kan eksemet ha innslag av væsking, flassing, kloremerker og skorper. Ved kraftig og/eller langvarig eksem, vil huden bli fortykket (lichenifisert) og utslettet vil kunne etterlate seg mer varige pigmentforandringer (både med mer og mindre pigment).
Eksemets lokalisasjon avhenger i stor grad av barnets alder, hvor de yngste barna (inkludert spedbarn) oftest har utslett i ansiktet, nakken, albuer og knær. Ansiktet er affisert hos > 90 % av barn med atopisk eksem under et halvt år. Senere i barndomsårene er det vanligere med eksem svarende til bøyesider av armer og bein, slik som albuebøyen og knehasen. Bleie-/truseområdet er ikke en typisk lokalisasjon for atopisk eksem, og ved slike tilfeller mistenkes heller bleieutslett (bleiedermatitt).
Atopisk eksem gir plager i form av kløe, hvilket igjen kan forårsake irritabilitet og forstyrret søvn. Kløen er typisk verst om kvelden og natten, og forverres av svetting og ulltekstiler. De yngste barna vil typisk forsøke å gni utslettet mot underlaget, mens eldre barn vil i større grad klø og klore direkte på utslettet. Sterk kløe kan i verstefall påvirke barnets vekt, utvikling, trivsel og skolegang.
Atopisk eksem er en kompleks tilstand med flere underliggende årsaker, deriblant arv og miljø. Hva angår arv vil enkelte med atopisk eksem ha nedarvede mutasjoner i filaggrin, hvilket er et protein som holder cellene i det ytterste hudlaget sammen. Filaggrinets funksjon er således å danne en sterk barriere, og mutasjoner vil således kunne svekke denne. Hva angår miljø vil blant annet klima, bosted, fysisk aktivitet/svetting og hygiene (dusj/bad og såpebruk) kunne være av betydning. Videre er kroppens immunsystem, samt endringer i hudens bakterieflora, også av betydning for utviklingen av atopisk eksem.
I tillegg til kløende utslett ses ofte (mat)allergier, astma og allergiske plager blant pasienter med atopisk eksem. Disse tilstandene kan opptre samtidig, eller tilkomme på ulike tidspunkt. Det vanligste er at atopisk eksem og matallergier debuterer først, før astma, og til slutt allergiske øye-nese-plager (rhinokonjunktivitt). Denne sammenhengen og klassiske rekkefølgen omtales ofte som «den atopiske marsjen».
De aller fleste barn med atopisk eksem vil ha behov for behandling – enten i faste eller i utvalgte perioder av livet. Mange barn vil derimot vokse av seg eksemplagene, enten helt eller delvis. Det anslås at omtrentlig 60% av barn og unge vil være eksemfrie innen fylte 12 år.
Tilpasninger og forebyggende tiltak utgjør et viktig grunnlag for god eksembehandling. Her inngår blant annet et redusert antall dusj/bad, hvor man helst unngår bruk av for varmt vann og såpeprodukter. Oljebaserte dusj- og hygieneprodukter foretrekkes blant atopikere. I tillegg foretrekkes bomull fremfor ull.
Huden smøres gjerne med fuktighetskrem på fast basis. Det er viktig å være klar over at mange fuktighetskremer er uegnet for de minste barna – spesielt ved ubehandlet og oppsprukket eksem. Valg av fuktighetskrem må derfor tilpasses barnets alder og eksem.
Hva angår reseptbelagte behandlinger, forsøker man i første omgang med betennelsesdempende kremer eller salver. Den største gruppen her utgjøres av kortisonholdige legemidler. Det må lages en smøreplan for både oppbluss- og vedlikeholdsbehandling. I ansiktet, samt i hudfolder, foretrekker man gjerne betennelsesdempende kremer som ikke inneholder kortison (for å unngå fortynning av huden). Ved større opphold i smøringen vil som oftest eksemet komme tilbake.
Hos barn med manglende effekt av smørebehandling, og uttalte eksemplager, kan det bli aktuelt med lysbehandling, tablett- eller sprøytebehandling. Slik behandling vurderes og tilbys av spesialister og hudavdelinger.
For øvrig kan våtbandasjer og bruk av antihistaminer (allergitabletter) redusere kløeplagene. Antiseptiske kremer og omslag kan brukes i perioder for å behandle infeksjoner i eksemet. Infeksjon med gule stafylokokker (bakterie) er en hyppig problemstilling blant barn med atopisk eksem.
Det finnes et stort antall kløende utslett blant barn som kan minne om atopisk eksem. Bleieeksem (lokalisert i bleieområdet), seboreisk eksem (ofte lokalisert i hodebunn og hudfolder) og skabb er eksempler på slike. De to første skiller seg fra atopisk eksem blant annet basert på lokalisasjon. Skabbutslett ses ofte i bleieområdet, samt hender og føtter, og skiller seg således også fra atopisk eksem. I tillegg vil man ved skabb ofte avdekke tilsvarende kløe og utslett blant nærmeste familie.
