Dette er en tilstand der det er mer hår enn vanlig hos kvinner. Den økte behåringen ligner på behåring som finnes hos menn. Hår i ansiktet er derfor det de fleste opplever som mest plagsomt, men det kan også være økt hårvekst andre steder som på mage, bryst (rundt brystvorter), øvre rygg og innside av lår. Hirsutisme har tendens til å vare hele livet. Hirsutisme er vanlig, men fordi mange kvinner fjerner hår regelmessig, ses det ikke så ofte.
Noen vil oppleve dette som kosmetisk skjemmende, og søker helsehjelp. Det oppstår typisk i pubertet eller tidlig voksen alder. Diagnosen er basert på samtale med pasienten og undersøkelse av hud og hår. Noen ganger kan det være aktuelt å gjøre en utredning med blodprøver eller undersøkelse hos gynekolog.
Årsaken er oftest arvelig, og mange har derfor slektninger med økt hårvekst. Det kommer av at hårsekkene er mer følsomme for stimulerende hormoner i blodet. Noen ganger er årsaken at det blir produsert for mye mannlige hormoner hos kvinnen. Da vil en oftest ha andre tegn på hormonforstyrrelser som for eksempel uregelmessig menstruasjon, dyp stemme, forstørret klitoris, hårtap på hodet og akne. Det er i slike tilfeller videre undersøkelser er mest aktuelt. Graviditet kan gi en midlertidig mild form for hirsutisme. Legemidler kan også endre vekst av hår.
Da det er vanskelig å fjerne alt hår, må den enkelte bør forsøke å lære seg å leve med situasjonen. Hårfjerning kan utføres på de mest synlige steder på kroppen, og det er flere ulike metoder i tillegg til vanlig barbering, for eksempel epilasjon eller laser. Noen av disse behandlingene går ut på å ødelegge hårsekken, men det er ikke alltid lett å få til permanent hårfjerning. Laserbehandling gir vanligvis ikke permanent hårfjerning. Til ansiktet er det også mulig å forsøke reseptbelagte kremer.
Dersom en avdekker hormonforstyrrelser, kan behandlingen av dette med p-piller eller andre hormoner bedre hirsutisme. Hos noen med hormonforstyrrelser kan reduksjon av vekt hjelpe litt.
