Alle legemidler kan i prinsippet gi utslett, men vanligst er antibiotika, legemidler mot epilepsi og betennelsesdempende legemidler.
Utslettet kan komme minutter etter inntak, men mer vanlig er at det går dager eller et par uker.
Et legemiddelutløst utslett kan også komme etter lang tids bruk av en medisin.
Risiko for legemiddelutslett er større dersom en person har en infeksjon, for eksempel kyssesyke.
Dette er det mest vanlige typen legemiddelutslett, og det har flere navn blant annet morbiliformt eller eksantematøst legemiddelutslett. Det starter i typiske 1-2 uker etter at en person starter med et nytt legemiddel, for eksempel penicillin. Utslettet består av små lyserøde flekker millimeter til et par cm store, som kan være litt opphøyet og flassende. Slike flekker kommer etterhvert overalt, men starter noen ganger øverst på kroppen før utslettet brer seg nedover og utover på armer og ben. Det kan klø. Behandlingen i tillegg til å slutte med legemiddelet, er fuktighetskremer, kortisonholdige kremer, noen ganger kortisontabletter og allergimedisiner (antihistaminer).
Medisiner kan noen ganger gi elveblest (urtikaria). Da starter typisk utslettet minutter eller timer etter inntak. Det er vanligst at slikt legemiddelutslett kommer når medisiner gis rett inn i blodet eller som sprøyter, men kan også komme av tabletter. Et slikt utslett gir kløende røde vabler som står et par timer før de forsvinner og huden ser deretter normal ut. Huden er glatt, uten flassing. I slike tilfeller pleier allergimedisiner (antihistaminer) å dempe på utslettet og kløen. En svært sjelden gang kan det samtidig komme pusteproblemer og uvelhet i hele kroppen. Da må pasienten til legevakt eller sykehus.
En sjelden gang kan et legemiddel føre til et alvorlig utslett, og det kan være nødvendig med sykehusinnleggelse. Det typiske er at det blir væskefylte blemmer i hud og slimhinner (munn, lepper, øyne) og at overhuden løsner i flak fra underhuden. Noen pasienter forteller at slike utslett starter med smerter i huden. Det er vanligst at legemidler mot epilepsi, antibiotika og betennelsesdempende legemidler gir slike alvorlige reaksjoner. Eksempler på den siste gruppen legemidler er ibuprofen og naproksen.
Svaret er ja, men det er trolig veldig sjelden. Kløe kan ha mange årsaker, hvorav legemidler er én mulighet. I de fleste beskrivelser av legemidler i Felleskatalogen står det at legemiddel kan gi kløe. Det kan stemme, men siden kløe i huden er et såpass vanlig fenomen, er det vanskelig å avgjøre om en slik rapportert bivirkning kommer av medisinen eller av noen annet.
