Ved de fleste sårskader vil det være en viss arrdannelse i tilhelingsprosessen. Ved hypertrofiske arr er denne arrdannelsen tykkere enn hva som anses som normalt. Arret står derfor litt ut sammenlignet med omliggende hud. Hypertrofiske arr strekker seg derimot ikke utenfor sårgrensene, slik som ved keloid. Keloid er således en mer uttalt og uheldigform for arrdannelse. Hypertrofiske arr er vanligere enn keloid.
Både hypertrofiske arr og keloid oppstår ofte i sårområder med mye bevegelse og strekk. Dette fører til en overstimulering av arrdannelsen. Man kjenner likevel ikke til den eksakte årsaken. Hypertrofiske arr kommer ofte tilsyne ca. 1-2 måneder etter sårskaden.
Noen hypertrofiske arr blir bleke og flate av seg selv. Dette er en langsom prosess og som oftest tar det et 2-3 år. Selve arret blir derimot aldri helt borte. Andre hypertrofiske arr endrer seg lite og forblir tykke. Det finnes derimot behandlingsformer som kan øke sjansen for mer normal og mindre synlig arrdannelse. Den vanligste behandling er plaster- og kompresjonsbehandling som reduserer strekk i arrvevet. Mange apotek selger blant annet egnede silikonplaster. Det er også mulig å behandle hypertrofiske arr med blant annet kortisoninjeksjoner og kryoterapi (frysebehandling). Slike behandlinger er ofte langvarige og uten garanti for bedring. Erfaringsmessig er man mindre aggressiv i behandlingen av hypertrofiske arr enn keloid.