Keloid skyldes for mye arrdannelse.
De ses som hvitrøde, glatte og fortykkede arrforandringer i og utenfor et tidligere sår.
Ofte er det et innslag av små blodårer.
Keloider er som oftest uten symptomer, men enkelte kan klø og være ømme.
De ses hyppigst på områder med mye strekk og bevegelse, slik som kjeven, framsiden av brystet og skuldre.
Hull i ørene og piercing kan også medføre keloid.
Keloid oppstår i tilhelingsprosessen av et sår.
I tilhelingen dannes kollagen som holder vevet sammen.
I keloid er derimot keloiddannelsen 20 ganger så stor som i normal hud.
Som oftest er såret utsatt for mye strekk (tensjon),hvilket kan stimulere denne kollagen- og senere arrdannelsen.
Man kjenner likevel ikke til den eksakte årsaken til at dette inntreffer.
Yngre mennesker (spesielt 10-20 år), samt mennesker med mørk hudtype, har større risiko for keloiddannelse.
Keloid er vanskelig å behandle.
Når man først har fått keloid, er det en viss risiko for at kirurgisk fjerning av arrvevet medfører enda større keloid.
Kirurgi velges likevel i et fåtall tilfeller.
I førsteomgang forsøker man kortisoninjeksjoner og/eller ulike teip/plaster som reduserer spenningen i arrvevet.
Redusert trykk og strekk i keloid gir mindre kollagenproduksjon og kan således redusere størrelsen. Behandlingen er ofte langvarig.
Keloid på øreflippen blir forsøkt behandlet med en spesiallaget magnet som festes på for- og baksiden av øreflippen.