Kløe er vanlig og minst 10% av alle mennesker har kløe i huden hver dag. Kløe kan komme over hele kroppen eller bare på noen utvalgte steder. Noen ganger ledsages kløe av smerte, prikkinger eller nummenhet. Kløeimpulser starter i huden og går med nervene til hjernen. Sykdommer i hud, nerver og hjerne kan derfor gi kløe. Når et utslett i huden klør, er det sannsynlig at det er en sykdom i huden som er årsak til kløen. Om det derimot ikke er noe utslett, eventuelt bare kloremerker i huden, bør en også tenke på sykdommer utenfor huden som årsak.
Det er mest vanlig at betennelse i huden er årsak til kløe, og eksempler på slike sykdommer er eksem og psoriasis, og da er typisk huden rød og lett fortykket. Elveblest (urtikaria) er en vanlig årsak til kløe og er karakterisert av flate vabler som kommer og går i huden. Tørr hud, skabb og infeksjoner kan gi kløe. Noen ganger er nervene i eller nær huden som gir kløe, og helvetesild og brakioradial kløe (kløe på armene) er eksempler på slike sykdommer. Eksempler på ikke-hudsykdommer som gir kløe er lever- og nyresykdom, legemidler og svangerskapskløe. Hudkreft kan gi kløe, men det er ikke typisk.
Årsaken må identifiseres, og behandlingen må styres deretter. Det finnes få målrettede legemidler som fjerner kløe, bortsett fra antihistaminer ved elveblest (urtikaria). Fuktighetskremer dempe kløe hos mange uansett årsak til kløen, og ved betennelser i huden vil ofte kortisonkremer lindre kløen.