De fleste som smittes med herpes får ingen eller knapt merkbare symptomer. Bare 20 % får typiske herpesutbrudd med små blemmer(vesikler) som raskt sprekker og etterlater overfladiske sår. Enkelte pasienter får også forstørrede, lett ømme lymfeknuter i lyskene. Sjeldnere er redusertallmenntilstand og feber.
Diagnosen herpes genitalis stilles ofte basert på utseendetalene. Man kan derimot ta penselprøve fra sårflaten og sende inn til PCR.
Førstegangsutbrudd varer normalt to-tre uker. Senere utbrudd er kortere (ca en uke) og mildere.
Herpes genitalis er ingen farlig sykdom, men kan gi betydelige plager (hyppige utbrudd, sårsmerter, komplikasjoner) og medføre psykisk stress. Seksuallivet kan også påvirkes negativt grunnet utbruddene i seg selv, samt vedvarende frykt for å smitte partner.
Herpes genitalis er forårsaket av herpes simplex type 1 eller2. Alle som er seksuelt aktive kan få herpes genitalis, og nærmere 30 % av den voksne befolkningen er smittet.
Herpesviruset kommer inn i kroppen gjennom hud og/eller slimhinnekontakt. Normalt tar det i underkant av en uke fra man blir smittet til symptomstart, men hos enkelte kan det ta opp mot tre uker.
Herpesviruset blir værende i kroppen resten av livet etter at man er blitt smittet, og viruset kan senere aktiveres og forårsake nye utbrudd.
Behandlingsstart bør være innen 72 timer for å oppnå god effekt. Førstegangsutbrudd behandles med antivirale tabletter i 5-10 dager. Tilbakevendende utbrudd behandles med tilsvarende tabletter i kortere kurer. Sårsmerter kan behandles med reseptfrie smertestillende medikamenter (for eksempel paracetamol og/eller ibuprofen), samt med lokalbedøvende gel/salve.
Blant pasienter med hyppige utbrudd, kan daglig, forebyggende behandling (suppresjonsbehandling) være aktuelt.