Ved vaskulitt er det en betennelsesprosess i selve blodåreveggen. En konsekvens av dette er skade av omliggende vev, deriblant hud, nerver og andre organer som får redusert eller ingen blodtilførsel.
Vaskulitter kan inndeles etter størrelsen på blodårene som er angrepet, organene som påvirkes eller sykdomsmekanismen.
Noen vaskulittsykdommer forekommer blant barn, men de fleste forekommer kun blant voksne.
Ved kutan vaskulitt kan det oppstå mange ulike hudforandringer av varierende utseende og alvorlighetsgrad. Disse kan være lokalisert til et begrenset område, eller dekke store deler av hudens overflate. Dersom vaskulitten er en del av et større sykdomsbilde, kan det tilkomme feberfølelse, nattesvette, slapphet og leddsmerter. Involvering av indre organer gir ikke nødvendigvis noen symptomer til å begynne med.
Vaskulitt kan skyldes autoimmun sykdom, infeksjoner, legemidler og allergiske prosesser. I mange tilfeller finner man dog ingen sikker årsak (idiopatisk).
Mange vaskulitt-tilstander, spesielt de som er begrenset til huden, kan være selvbegrensende og gå over av seg selv. Dersom vaskulitten rammer flere organer derimot, kan tidlig diagnose og behandling være avgjørende for prognosen.
Behandlingen retter seg mot den underliggende årsaken, samt å dempe betennelsesprosessen i blodåreveggen. Immundempende legemidler er således sentrale i vaskulittbehandlingen, og gjerne en kombinasjon av ulike typer.